Går i mormors fotspor

Det første Endre Aabrekk (26) gjorde da han fikk vite at han hadde kommet inn på sykepleierstudiet ved Høyskolen Diakonova, var å ringe mormor Malmfrid Sæves (78). Hun begynte på samme skole 60 år tidligere.

Tekst/Foto: Susanne Ward Ådlandsvik

- Det var veldig moro å høre at Endre hadde kommet inn på Diakonova, sier Malmfrid, som fortsatt har klare minner fra sin egen studietid - eller elevtid - som de kalte det.

Den gangen, i 1952, het skolen Menighetssøsterhjemmets sykepleieskole og var lokalisert i Rosenborggaten 8.  Barnebarnet Endre begynte i kull 182 i Linstows gate i januar, men blir med på lasset når Diakonova flytter inn i nye lokaler i Fredensborgveien til sommeren.

Mormor Malmfrid, som på den tiden hadde etternavnet Sletnes, reiste fra Torvikbukt på Nordmøre i 1951 for å jobbe som avdelingsjente ved Diakonhjemmet sykehus.  Tjenesten på sykehus ga mersmak, og hun bestemte seg for å søke sykepleierstudiet ved Menighetssøsterhjemmet.

Det var ikke hvem som helst som kunne bli Menighetssøster, og i søknaden måtte hun oppgi begrunnelse for sitt ønske og legge ved vandelsattest fra en anerkjent, kristen person.

På spørsmålet «hva har beveget Dem til å ville bli menighetssøster?» svarte Malmfrid:

«Eg kjenner det og trur det er Guds vilje med mitt liv at eg skal arbeida mellom dei sjuke.»

I attesten for «moralsk vandel og kjærleik til Guds sak», skrev skolestyrer Sverre Reiten ved Nordmøre Ungdomsskole følgende:

«Malmfrid Sletnes er ein frisk ungdom. Ho er tiltaksam, og veit å få arbeid ho er sett til unnagjort. Det er noko ungdomsfriskt ved ho og heile hennar ferd, så ho har lag til å kvikka opp og laga fest der ho ferdast. Hennar moralska vandel har alltid vore god. Ved ungdomsskulen var ho med i den vedkjennande kristenflokken, søkte bønemøta og synte samhug med det kristelege arbeidet.»

- Det blir utrolig bra med nye lokaler, sier Endre, som gleder seg til å ta fatt på neste semester i Fredensborgveien 24.

I Rosenborggaten 8 lå Menighetssøsterhjemmet da Malmfrid var elev ved skolen.

 

Helhetlig menneskesyn

Malmfrid blir tatt opp som elev ved Menighetssøsterhjemmet og takker skriftlig ja i form av brev til forstanderen. De er 22 elever på kull 63. Tidligere samme år har det vært OL i Oslo, Kong Haakon har feiret sin 80-årsdag og Eisenhower er valgt til president i USA. Louis Armstrong holder konsert på Colosseum kino og det er kamp om billettene. Jazzbasillen har bitt ungdommen, til foreldregenerasjonens fortvilelse.  Hadde de hørt musikken de unge fyller ørene med i 2012, ville de skjønt hvor liten grunn det er til å klage.

Mormor og Endre60 år senere, når barnebarnet Endre søker studieplass ved Høyskolen Diakonova via internett, er det ingen som spør om personlig motivasjon for å begynne. Men det betyr ikke at han ikke har det.

- Jeg har alltid likt å være nær mennesker og gi omsorg til andre. Jeg tenkte først på å bli førskolelærer, siden jeg jobbet en stund i barnehage og trivdes godt med det. Men jeg innså at sykepleieryrket gir så mange muligheter, også utenlands, sier han.

Egne erfaringer med kristent hjelpearbeid i utlandet, samt videoglimt fra arbeidet til organisasjonen "Mercy Ships" har vært en viktig inspirasjon for å velge sykepleien.

- Mercy Ships bruker sykehusskip til å bringe gratis helsetjenester til noen av verdens fattigste land. Man reiser på frivillig basis og dekker sin egen kost og losji. Å være sykepleier på et sånt skip, er absolutt noe jeg kan tenke meg å gjøre en gang, sier Endre.

Han er glad han går på en skole med kristne grunnverdier.

- Det betyr mye for meg å kunne integrere troen i det jeg gjør. Og det er fint å ha fokus på hvordan vi kan møte hele mennesket og ta deres åndelige behov på alvor.

Mormor Malmfrid nikker samtykkende.

- Det er en viktig dimensjon å ha med seg, sier hun.

Levde som søsken

Vi reiser tilbake til høsten 1952, hvor Malmfrid har funnet seg godt til rette på Menighetssøsterhjemmet. Elevene kommer nær hverandre som en stor familie.

- Vi levde som søsken på "Hjemmet". Vi bodde fire og fire på rommet, spiste mange felles måltider og arbeidet sammen, forteller Malmfrid.

En kveld i uka er det «Elevkveld» med fellesskap, sang og andakt. De som er i praksis, reiser inn til Rosenborggata for å få med seg denne samlingen.

Malmfrid husker spesielt godt tiden i praksis på Grefsen Sanatorium. Der lå det barn helt ned i to-årsalderen, og foreldrene kunne ikke besøke dem.

- Noen av barna der ser jeg fortsatt for meg. Heldigvis er det ikke lenger sånn at barn må være på sykehus alene, sier Malmfrid.

Hun hadde også praksis på Gaustad sykehus, som var regnet for å være et foregangssykehus innen psykiatri på den tiden.

- Vi dro blant annet på busstur med pasientene. Det var ikke så vanlig den gangen, minnes hun.

Elevene i praksis fikk mye ansvar. De var ofte nattevakter alene, og når Endre hører det, rister han på hodet.

- Det skjer ikke lenger, smiler han.

Ble ikke innviet

Malmfrid og to andre jenter på kullet forlovet seg i løpet av elevtiden, og kunne derfor ikke innvies som menighetssøstre. Slik var det den gangen. Bare kvinner som ikke var forlovet eller gift kunne innvies.

- Jeg så ingen grunn til å holde forlovelsen hemmelig for å bli innviet. Jeg ville følge reglene. Men det er godt at det ble slutt på denne ordningen, sier Malmfrid.

Selv om hun ikke ble innviet, kunne hun likevel jobbe som Menighetssøster. Sammen med kullingen Nora Kleven, var hun menighetssøster i Eidsberg i to år.

- Vi reiste rundt i hjemmene, stelte syke og var opptil tre uker i ett hjem, forteller hun.

De to søstrene kom seg fram ved hjelp av sykkel, melkerute og buss - eller de gikk langs toglinjen. Alt ettersom det passet.

Etter to år som Menighetssøster, gifter Malmfrid seg med Henrik og bygger hus i Rakkestad. Sammen får de fire barn; tre gutter og en jente. Hun er hjemmeværende, men tar noen sykehjemsvakter innimellom.

I 1969 bestemmer hun seg for å ta videreutdanning som helsesøster og blir ukependler til Bygdøy mens moren hennes kommer flyttende fra Nordmøre for å passe barna.

En selvfølge å gi omsorg

I nesten 30 år er Malmfrid helsesøster i Rakkestad, både på skole og helsestasjon.

Hun har alltid hatt et spesielt blikk for barn med spesielle behov. Kanskje har det sammenheng med at hennes egen yngstesønn er døv.

På spørsmål om hva som har vært det mest meningsfulle i yrket hun har hatt, svarer hun at det er det å ha omsorg for mennesker.

- Jeg har aldri tenkt så mye på det, det har vært en selvfølge å gi omsorg til andre, sier Malmfrid.

- Har du noen råd til Endre?

- Begynn å pugge på anatomi, fysiologi og medikamentlære!

Endre har litt anatomikunnskaper i bagasjen fra før etter å ha gått idrettslinjen på videregående og vært en lovende fotballspiller på førstelaget til Tromsdalen. Med sine treffsikre scoringer bidro han til at laget rykket opp til førstedivisjon.

Karrieren som aktiv fotballspiller, innebar også perioder som pasient og ga ham nærkontakt med helsevesenet. En erfaring som kommer godt med som fremtidig sykepleier.

- Jeg har stort sett bare gode erfaringer med de sykepleierne jeg har hatt kontakt med. Slik som de var mot meg, ønsker jeg å være overfor de pasientene jeg møter. De ivaretok det iboende menneskeverdet, og det er også mitt mål i møte med pasienter, sier han.

Selv om Endre ikke bor sammen med klassekameratene sine, slik mormor Malmfrid gjorde, synes han de har et godt samhold i kullet.

- Vi hjelper hverandre med oppgaveskriving og har egen facebookgruppe hvor vi deler spørsmål og svar med hverandre. Vi har kollokviegrupper og lager quizer til hverandre. Vi er åtte gutter i klassen og da blir det også en god balanse i forhold til kjønnsfordelingen, sier han.

Publisert: 08.05.2012 14:25 av Inger Eggebø

Oppdatert: 19.12.2013 15:47 av Vidar Brundtland Steder
« Tilbake

Mer om studiene og høyskolen

Hvordan kan vi skape solidaritet og fellesskap i en ny tid? Årets Diakonikonferanse arrangeres i Trondheim 31. oktober til 1. november. 

Les mer og meld deg på

 

Neste runde med fordypningskurset Helsesøster som samfunnsaktør gjennomføres i uke 45 og 46.

Les mer og meld deg på

Se også fordypningskurset ”Etniske minoriteter; barn, unge og familier i kommunehelsetjenesten” som avholdes i uke 48 og 49.

 

Veledningskurs

Fredag 20. oktober inviterer Høyskolen Diakonova til sin årlige fagdag Forskning og fag 2017 med spennende foredragsholdere og aktuelle tema. Arrengmentet er gratis.

Se programmet og meld deg på

 

 

Studietilbudet i kristen sjelesorg er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høyskolenivå i Norge.

Les mer her